Kirsten Flagstad Museum

Kirsten Flagstads musikalitet

«Allerede i barneårene ble Kirsten Flagstads musikale begavelse lagt merke til. Hun både spilte piano og sang. Likevel skulle modningsprosessen fram mot hennes sensasjonelle debut på Metropolitan-operaen i New York den 2. februar 1935 ta lang tid, preget av uvisshet omveier og tilsynelatende tilfeldige valg.» - Rolf Knapper

Photo/Background /

Begge Kirstens foreldre, Marie (1871-1958), kalt Maja, og Michael (1869-1930), var yrkesmusikere. Han var fra Hamar, sønn av smeden og bøssemakeren i Strandstuen, og hun var fra gården Johnsrud ved Dal utenfor Eidsvoll. Maja Nielsen Johnsrud og Michael Flagstad møttes i musikermiljøet i Kristiania tidlig i 1890 årene og ble etter kort tid et par. Maja kom fra en særdeles musikalsk familie. Allerede som småjente vikarierte hun som organist, og fra tiårsalderen hadde hun fast ansettelse, har hun selv fortalt. 

Michael kom fra en familie der musikken ikke hadde en så framtredende plass som i Majas tilfelle, men en hang til musikk hadde våknet i gutten etter at faren hadde tatt frem fela si og lært ham lete frem melodier på den. Michael var på mange måter en kunstnersjel, en drømmer og en evig student.

 Han lengtet etter boklig lærdom og var spesielt interessert i språk, mens Maja var utadvendt, kontant og snar fra tanke til handling, en uvurderlig egenskap som praktisk musiker. Med årene ble Maja en uunnværlig orkesterpianist og repetitør for et utall av sangere og musikere, mens Michael satt som fiolinist i forskjellige teaterorkestre og ensembler i hovedstaden. Etter hvert avanserte han til kapellmester. Etter at parets tidligste forsøk på å gjøre musikken til levebrød hadde strandet på grunn av dårlig økonomi, utdannet han seg til stenograf og hadde dette som nødvendig binæring med fleksible vilkår i Stortinget. 

I denne vanskelige perioden hadde de flyttet hjem til hans foreldre og det er forklaringen på at barnets andre barn ble født i Strandstuen i Hamar. Hun fikk navnet Kirsten Malfrid – Kirsten med det vakre målet – og ble døpt i domkirken like ved.

Photo/Background /

Den 12. juli, i det for Norge så historiske år 1905 da Kirsten fylte 10 år, fikk hun en høyst usedvanlig gave av musikerforeldrene Maja og Michael, nemlig klaveruttoget til Richard Wagners romantiske opera Lohengrin. Allerede her oppsto myten om fenomenet Kirsten Flagstad. Hun har selv fortalt at hun umiddelbart gikk i gang med å lære seg rollen til den uskyldstragiske heltinnen Elsa – på tysk. I sitt konfirmasjonsselskap i 1911, da hun ble bedt om å underholde gjestene, framførte hun Elsas visjonære drøm om ridderen Lohengrin. Den vågale håndteringen hun utsatte den uskolerte stemme for, fikk en av gjestene, sangpedagogen Ellen Schytte Jacobsen (1876 – 1959), til å reagere overfor foreldrene.

 Hun tilbød seg å gi Kirsten sangundervisning, slik at hun ikke skulle ødelegge det lille hun eventuelt måtte ha av stemmemateriale.I 1929 gjorde Kirsten Flagstad Elsa i Lohengrin for første gang på scenen, denne gang på norsk. Dette var også den første rollen innenfor det omfattende Wagner-reportoaret, som i de nærmeste årene skulle gjøre henne internasjonalt berømt. I salongen denne historiske premierekvelden på Nationaltheatret den 14. juni 1929 satt hennes kommende ektemann, Henry Johansen.

Photo/Background /

Kirsten begynte å ta sangundervisning i hjembyen allerede i 16-års alderen. Først gikk hun tre år hos Ellen Schytte Jacobsen. Deretter sang hun et par års tid hos bassen Albert Westwang. (1885-1957). Grunnskoleringen ble sunn og solid, og hun behøvde aldri å streve med å arbeide bort dårlig og feilaktig teknikk, noe hun selv har understreket. I denne sammenheng er det interessant å lese at Kirsten etter sangleksjonene helst tok veien hjem igjennom folketomme bakgater for uforstyrret å kunne bearbeide, lagre og husk de sangtekniske fornemmelsene hun og læreren nylig hadde arbeidet med.

Kirsten hadde også fått bekreftet et absolutt gehør, denne typen musikalsk hukommelse som gjør at man uten videre kan definere tonehøyde. Dette kan ha sine fordeler, men kan også være en belastning, noe hun selv fikk erfare rett som det var når for eksempel pianoet var utstemt eller ikke var godt nok stemt etter kammertonen.
For øvrig scoret hun høyt på dr. Mjøens musikalitetstest, som han sommeren 1911 gjennomførte med flere i familien Flagstad. Kirsten bestod alle de tolv oppgavene med høyest poengsum, men bommet på en improvisasjon, der det senere viste seg at den assisterende moren for en gangs skyld hadde spilt feil!

Photo/Background /

Kirsten Flagstads første offisielle opptreden som sanger skjedde den 17.mai 1912 på Chat Noir, som Bokken Lasson (1871-1970) hadde grunnlagt i januar samme år på det gamle Tivoli-området. Maja Flagstad var ansatt der som repetitør og «orkester», og uten å vekke spesiell oppmerksomhet medvirket Kirsten med norske folkeviser på de to forestillingene som markerte den første sesongavslutningen for kabaretscenen. Operaen Lavland (Tiefland) av den tyske komponisten og pianisten Eugen d’Albert (1864-1932) skulle settes opp på Nationaltheatret i Kristiania. Den faste dirigenten for teateret, Johan Halvorsen (1864-1935), som også var fiolinist, komponist og en autoritet med innflytelse i norsk musikkliv, skulle dirigere. 

Det hadde imidlertid vært vanskelig å finne noen som både stemmemessig og som type kunne passe til en mindre rolle, Nuri, som er en helt ung jente på rundt 14 år. I en samtale med Torstein Gunnarson, tatt opp for NRK så sent som i 1961, forteller Kirsten Flagstad om hvordan det gikk til da hun ble engasjert til sin første operarolle: 

«Jeg prøvesang for Johan Halvorsen, Halfdan Christensen og I.P Bull og ble straks antatt. Jeg var den trettende som prøvesang. Jeg hadde lært meg Nuri i Tiefland på tysk. Wiers-Jenssen oversatte operaen, og jeg følte meg meget viktig da han telefonerte og spurte om jeg ville ha noen forandringen i teksten. – Får jeg skryte litt? (Ja, selvfølgelig, svarer Gunnarson.) På første orkesterprøve, efter første akt, snakket kapellmester Halvorsen til orkesteret, viste til meg og sa: «Mine herrer, dette er en musikers datter!» Da var jeg stolt. Jeg var atten år den gangen.»

Photo/Background /

Utpå våren 1916 reiste Kirsten og foreldrene over til Stockholm for å legge forholdene til rette for det studieåret som skulle starte opp etter sommeren. Det var tross alt første gang hun skulle være ordentlig hjemmefra, og foreldrene ville introdusere henne for folk de kjente i musikerkretsene i storbyen og se henne godt installert. Hun var så heldig å få tak i et rom med piano i en sentralt beliggende leilighet hos et yngre ektepar med barn, og det inngikk delvis pensjon i leien. Først og fremst gjaldt det å finne en god sanglærer.

Med introduksjonsbrev om fribilletter fra Nationaltheatrets sjef, Halfdan Christensen, oppsøkte familien Flagstad operaens sjef, greve Hans Ludvig von Stedingk. Han anbefalte dem å gå og høre operaen Faust av den franske komponisten Charles Gounod, der tre av hovedrollene ble sunget av elever av dr. Gillis Bratt. Etter denne kvelden ble beslutningen tatt. Om han kunne og ville, måtte det blir dr. Bratt som overtok ansvaret for Kirstens sanglige utvikling. Kirsten ble elev av dr. Bratt, og fra høsten 1916 begynte en ny fase i hennes liv. Hun ble kjent med nye mennesker og nytt miljø.

Photo/Background /

Fra en velgjører i Bergen fikk hun 10 000 kroner for å kunne fortsette studiene da de andre pengene tok slutt, og høsten 1917 begynte Bratt og hun å sette sammen et program for en debutkonsert i Kristiania. Den skulle finne sted torsdag den 21. mars 1918 i Universitetets Aula. Carl Richter skulle assistere, som det heter, og han skulle ha en egen svensk avdeling. Sammen skulle de synge et par duetter fra operaene Don Juan og Tryllefløyten. Den italienske maestro Piero Coppola skulle akkompagnere. På Kirstens program stod sanger av Sinding, Grieg, Wolf, Weingartner, R. Strauss og Verdi. Den 15. mars tok hun nattoget til Kristiania, og da hun fikk avisen på Kongsvinger stasjon neste morgen, så hun konserten annonsert.

«Her er meget spænding for koncerten, en hel del er solgt allerede,» skriver hun til en venn i Stockholm og fortsetter: «Har ikke været nede i byen, så jeg har ikke set mine bilder i vinduet, men alle sier de er rædselsfulde. Ja, det gjør jo ikke så meget, desto behageligere overraskelse når de får se min strålende åpenbaring på koncerten!»

Kritikerne var samstemte i at Kirsten Flagstad hadde gått gjennom en fantastisk utvikling med stemmen, men om evnen til dypere forståelse av stoffet, var det delte oppfatninger. En lovpriste det som en annen reserverte seg mot. Men et samlet kritikerkorps var begeistret.

Photo/Background /

Utover 1920-årene og fram til hennes engasjement i Bayreuth i 1933-34 skulle det komme til å dukke opp flere tilbud og muligheter som kunne ha endret mye i Kirsten Flagstads liv. Allerede sommeren 1919 gjestet hun København sammen med ensemblet fra Opera Comique og fikk et økonomisk fristende tilbud om å bli revystjerne der, noe hun bestemt takket nei til med begrunnelsen at hun var operasangerinne. Innen hun ble internasjonalt kjent, fikk hun også et par henvendelser fra USA som hun svarte nei til.

Og i forbindelse med de to somrene ved festspillene i Bayreuth, ikke lenge før det store gjennombruddet i 1935, avslo hun et tilbud fra den innflytelsesrike dr. Heinz Tietjen, kunstnerisk leder både i Bayreuth og ved statsoperaen i Berlin, om å gjøre flere roller i Berlin, et tilbud som nok de fleste i hennes situasjon hadde tatt imot med åpne armer. En bakenforliggende årsak til hennes beslutning kan ligge i konflikten mellom karriere og privatliv. I ettertid kan det like mye se ut som om en skjebne eller intuisjon holdt henne tilbake for å vente på øyeblikket når tiden var moden.

Dette er en bearbeidet artikkel skrevet av Rolf Knapper. Hele artikkelen finnes i boken "Glimt fra Hamars musikkliv" - Hamar Historielag, årbok 2011