Carl Richter skulle assistere, som det heter, og han skulle ha en egen svensk avdeling. Sammen skulle de synge et par duetter fra operaene Don Juan og Tryllefløyten. Den italienske maestro Piero Coppola skulle akkompagnere. På Kirstens program stod sanger av Sinding, Grieg, Wolf, Weingartner, R. Strauss og Verdi. Den 15. mars tok hun nattoget til Kristiania, og da hun fikk avisen på Kongsvinger stasjon neste morgen, så hun konserten annonsert.
«Her er meget spænding for koncerten, en hel del er solgt allerede,» skriver hun til en venn i Stockholm og fortsetter: «Har ikke været nede i byen, så jeg har ikke set mine bilder i vinduet, men alle sier de er rædselsfulde. Ja, det gjør jo ikke så meget, desto behageligere overraskelse når de får se min strålende åpenbaring på koncerten!»
Kritikerne var samstemte i at Kirsten Flagstad hadde gått gjennom en fantastisk utvikling med stemmen, men om evnen til dypere forståelse av stoffet, var det delte oppfatninger. En lovpriste det som en annen reserverte seg mot. Men et samlet kritikerkorps var begeistret.