Maja kom fra en særdeles musikalsk familie. Allerede som småjente vikarierte hun som organist, og fra tiårsalderen hadde hun fast ansettelse, har hun selv fortalt. Michael kom fra en familie der musikken ikke hadde en så framtredende plass som i Majas tilfelle, men en hang til musikk hadde våknet i gutten etter at faren hadde tatt frem fela si og lært ham lete frem melodier på den. Michael var på mange måter en kunstnersjel, en drømmer og en evig student. Han lengtet etter boklig lærdom og var spesielt interessert i språk, mens Maja var utadvendt, kontant og snar fra tanke til handling, en uvurderlig egenskap som praktisk musiker.
Med årene ble Maja en uunnværlig orkesterpianist og repetitør for et utall av sangere og musikere, mens Michael satt som fiolinist i forskjellige teaterorkestre og ensembler i hovedstaden. Etter hvert avanserte han til kapellmester. Etter at parets tidligste forsøk på å gjøre musikken til levebrød hadde strandet på grunn av dårlig økonomi, utdannet han seg til stenograf og hadde dette som nødvendig binæring med fleksible vilkår i Stortinget. I denne vanskelige perioden hadde de flyttet hjem til hans foreldre og det er forklaringen på at barnets andre barn ble født i Strandstuen i Hamar. Hun fikk navnet Kirsten Malfrid – Kirsten med det vakre målet – og ble døpt i domkirken like ved.