Ellen Gulbranson

Ellen Gulbranson var en av sin generasjons ledende sopraner. Hun var en av Edvard Griegs favorittintepreter, og huskes ikke minst som Brünnhilde ved Wagner-festspillene i Bayreuth 1896-1914.

Ellen Nordgren vokste opp i et solid borgerlig hjem i Stockholm. Allerede i tidlige år sang hun fra morgen til kveld og satte i scene "komediespill" med de andre barna.

1886 holdt Ellen Nordgren sin debutkonsert i Vetenskapsakademiens Hörsal i Stockholm. Svensk Musiktidning skrev om en "begåfvad sångarske som rätt stor röst af behaglig klangfärg".

1890 giftet hun seg med den norske offiseren Hans Gulbranson. Han var musikkinteressert og ble en viktig støtte for henne. De bodde på gården Haug i Bærum 1893-1908, deretter i villaen Granstua ved Lysaker. De fikk tre døtre.

Våren 1891 fikk Johan Svendsen endelig realisert sin plan om å førsteoppføre Wagners Valkyrien i Danmark. Svendsen hadde, i likhet med ekteparet Grieg, hørt Ellen Gulbranson ved hennes Danmarksbesøk 1888, og fikk henne med som Nordens første Brünnhilde. Svendsen skrev til Cosima Wagner om Valkyrie-suksessen, og samme år prøvesang Ellen Gulbranson i Bayreuth.

Ellen Gulbranson gjorde få innspillinger. Stemmen karakteriseres som mørk, fyldig og myk.

Ellen Gulbranson fikk Kongens Fortjenestemedalje i gull i 1911, og hun fikk flere utenlandske utmerkelser. Blant hennes elever var Borghild Langaard, Kaja Eide Norena, og Fanny Elsta. Etter at karrieren var avsluttet, fortsatte hun å følge musikklivet de siste årene fra leiligheten i Kirkeveien i Oslo. Hun er gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo.

Tiden i Bayreuth tok brått slutt da den første verdenskrig brøt ut i 1914. Innen de kom i gang igjen hadde Gulbranson trukket seg tilbake.

Høsten 1896 sang hun Grieg og Wagner på en konsertturne i Tyskland og Østerrike, inkludert alle tre Brünnhilde-rollene, først i München og deretter Berlin. Hun var ved Berlineroperaen 1899-1900 og sang Brünnhilde på Covent Garden i London 1900.