KFM-00240.jpg


Strandstuen var en av de fem husmannsplassene som lå i området som ble regulert til byområde da det ble vedtatt å gjenopprette kjøpstaden Hamar på slutten av 1840-tallet. Plassen er avmerket på et kart fra 1821. Den hørte inn under Storhamargodset. 

På 1840-tallet leide korpsbøssemaker Mikkel Olsen Flagstad seg inn på denne plassen. Da det først reguleringskartet for den nye Hamar by ble tegnet i 1848-49, ble ikke gatekvadraturen tilpasset noe av den bebyggelsen som lå her på forhånd. Strandstuen lå litt lavere enn i dag, midt i det som skulle bli Kirkegata.

grunneieren, proprietær Carl Krog på Storhamar og leietakeren Mikkel Olsen Flagstad, om at Mikkels plassleie skulle reduseres gradvis ettersom Strandstuejorda ble bortbygslet eller solgt. Mikkel må sannsynligvis ha ordnet med framleie av våningshuset i Strandstuen også. Mads Gjestvang solgte nemlig garden sin på Nes og slo seg ned som handelsmann i bygningen i 1849. Muligens satset han på å tjene «raske» penger, før framtidige konkurrenter rakk å reise seg forretningsgårder og begynne sin handel.

Gjestvang drev butikk i Strandstuen et par år. Seinere reiste han til California og Australia som gullgraver. 
I 1893 kom han tilbake til Norge og kjøpte tilbake garden på Nes, der han hadde begynt sitt yrkesaktive liv.

Da Mads Gjestvang emigrerte måtte Strandstuen rives eller flyttes, slik at Kirkegata kunne opparbeides. Mye tyder på at det var
korpsbøssemaker Mikkel Olsen Flagstad som ordnet med dette. Han hadde leiekontrakt på bygningen, som løp fra julekvelden 1846 og ti år framover. I 1855 skaffet Flagstad seg grunnbrev på den tomta Strandstuen ligger på i dag. Korpsbøssemakeren omtales som eier i samband med at bygningen første gang ble branntaksert på sin nåværende tomt i 1861.

Mikkel Olsen Flagstad eide Strandstuen fram til 1865. Da måtte han gi fra seg eiendommen, etter å ha brukt den som pant for et lån han
ikke greide å innfri hos stangesokningen Mikkel Veflingstad.

Alt året etter greide imidlertid sønnen, korpsbøssemaker og gjørtler Ole Mikkelsen Flagstad, å kjøpe huset tilbake. Ole Flagstad var for
øvrig kjent som skøytemaker, og har mye av æren for at skøyteidretten tidlig fikk stor utbredelse i Hamar-området. I 1875 bodde Ole Flagstad i huset sammen med familien sin, foreldrene og et par svenner.

Ved folketellingen i 1900 bodde Ole og Anne Kirstine Flagstad her sammen med sønnedatteren Kirsten Malfrid, en svenn, en tjenestejente og et par losjerende.