Flagstad - et kunstnerliv

Skrevet av Trond Olav Svendsen. Billedredaktør og faglig konsulent Ragnhild Nyhus

20161208_113546.jpg

Kirsten Flagstad. Navnet er et av operahistoriens alle største. Stjernen på Hollywood Walk of Fame er ett av  mange minner om dette, slik som de utallige plateinnspillingene er det 

Norge hadde forsynt de store utenlandske operahusene med betydelige operasangere i et par generasjoner før henne, men Kirsten Flagstads suksess-historie er helt unik. Verdensberømmelsen startet i 1935 på The Met i New York, men det var en erfaren debutant som ble en sensasjon over natten. Det ble til en amerikansk feber. "Vocal glory!" "Superb artistry!" "A glint of sunny gold!". Fra avisutklippene i USA lyner superlativene mot leseren.

Før dette hadde Flagstad vært Kristianias og Göteborgs fremste unge sopran. I etterkrigsårene ble navnet et begrep - med en egen klang av berømmelse, begreistring og det helt store wagnerske format. Og siden ble hun Den Norske Operas første sjef.

Boken slår en gang for alle fast at Kirsten Flagstad ikke ville opptre for den tyske okkupasjonsmakten og hun aldri gav noen konserter eller forestillinger i Norge eller tyskokkuperte land under krigen. Den eneste gang hun holdt konsert i krigsårene i Norge var for motstandsfolk i Hedmark. Men hun sto med rak kunstnerrygg imot sladderen etter krigen, selv om det kostet. Den beskjedne piken som ble født på Hamar kalles av mange fortsatt for "århundrets stemme".